Skumle filmer del 1

Nå er det snart Halloween og jeg tenkte jeg skulle dele noen av mine favorittskrekkfilmer, eller skumle filmer som jeg også liker å kalle det, for det er ikke alle filmer jeg syns er skumle som karakteriseres som skrekk. Har lenge hatt et elsk-/hatforhold til skumle filmer. Elsker å se dem, men hater å ligge våken stiv av skrekk i redsel for å bli drept av en gal morder! Nå er det mest elsk for etter mange år med skumle filmer blir jeg ikke så redd i etterkant, men kan selvfølgelig bli det. At jeg blir redd er noe av det jeg setter som mål for hvor godt jeg liker en skrekkfilm. Det er ganske mange undersjangere i horror/skrekk, og jeg liker best de filmene hvor jeg blir skikkelig redd og skremt sånn at jeg hyler eller hopper i setet. Liker og når det viser seg at ingenting er som du trodde det var, eller det kan gjøre meg skikkelig redd. Jeg er ikke så glad i spøkelser, ånder og det overnaturlige, for det er ikke så skummelt som gale mordere. For gale mennesker finnes, jeg tror ikke spøkelser finnes….. sånn egentlig.

Jeg har gitt alle filmene en karakter, men det er alltid vanskelig å gi karakter til skrekkfilmer. For meg er det er andre kriterier for om noe er en bra skrekkfilm enn om det er en bra film. Antall stjerner er en blanding av hvor godt jeg likte filmen som skummel film og hvor bra filmen er uten skrekkfilmbriller. For at ikke listen skal bli alt for lang så har jeg laget en topp 20 liste som jeg har delt i to. De er ikke rangert i noen spesiell rekkefølge. Her er del 1:

1. Orphan (2009)

There’s something wrong with Esther. Et par som har to barn, og mistet et tredje barn for noen år siden, bestemmer seg for å adoptere 9 år gamle Esther. Og ja, noe er galt. Dette er en av mine all time favoritter. Det er kanskje mer en thriller enn skrekk, men jeg ble redd og får fortsatt grøsninger når jeg tenker på den. En skummel film har gjort det den skal når man angrer på at man har sett den. Har allikevel sett den to ganger og ser den gjerne igjen. 9 av 10 stjerner.

 

2.  The Descent (2005)

En gjeng jenter skal på en grotteekspedisjon, og når de velger å utforske en grotte som ikke er på kartet blir det ikke helt som de hadde forventet. Denne så jeg til Halloween i fjor, og hadde egentlig ikke så høye forventninger. For det er saken med skrekkfilm, det er mye dårlig der ute og man vet aldri hva man får av kvalitet. Selv om man leser andres anmeldelser så er det og veldig subjektivt hva som gjør at man liker en skrekkfilm. Men jeg ble positivt overrasket. Skvatt så jeg hoppet i setet og hylte av skrekk, og brakk meg av de store mengdene med blod og gørr. Som sagt blir jeg veldig fornøyd når det er gode skvettescener i en film, men det skal sies at jeg skvetter lett. Anbefaler denne til alle som liker spenning og som liker å bli skremt. 8 av 10 stjerner.

3. The Descent – Part 2 (2009)

Denne filmen starter der den forrige slutter. Kan derfor ikke si så mye om hva den handler om. Den er kanskje ikke like bra som den første, mye fordi spenningsmomentet blir litt annerledes i og med man vet hva greia er, men en god oppfølger som man godt kan se om man likte den første. Like mye spenning og gørr. Jeg likte den godt. 7 av 10 stjerner.

4. The Uninvited (2009)

En jente kommer hjem til søsteren, faren og stemoren etter et opphold på mentalsykehus som følge av morens død. Det er noe som ikke er helt som det skal, har det noe med stemoren å gjøre? Og hva skjedde kvelden moren døde? Dette er en remake av den koreanske filmen A tale of to sisters (2003). Jeg har ikke fått rotet meg til å se orginalen, men jeg likte denne amerikanske versjonen godt. Litt sånn film man ikke kan si så mye om uten å avsløre for mye. Det jeg kan si er at den er veldig pen å se på, og de flotte omgivelsene blandet med følelsen av at noe ikke er som det skal, er deilig ubehagelig. 7 av 10 stjerner.

5. Fritt Vilt (2006)

En gjeng ungdommer som skal stå på snowboard i Jotunheimen, blir tvunget til å søke ly i et nedlagt hotell da en av dem blir skadet. Men er de alene på hotellet? Denne filmen har blitt kritisert for å kopiere kjente oppskrifter på skrekk fra Hollywood, og den gjør nok kanskje det. Men det er noe av det jeg synes gjør at denne filmen fungerer så bra. Roar Uthaug har tatt kjente skrekkfilmelementer og klart å adaptere det til de norske ungdommene og de norske omgivelsene. Jeg ble skikkelig redd, og likte godt Ingrid Bolsø Berdals rolle som faktisk er litt smart og handlekraftig. Selv om jeg selv sikkert hadde vært helt ubrukelig i samme situasjon, setter jeg pris på å se noe annet enn vettskremte folk som gjør dumme ting fordi de er så redde. I tillegg synes jeg Rolf Kristian Larsens rolle funker bra som comic relief. Det har kommet 2 andre filmer i denne serien som ikke er like bra, men de er helt ok. Denne får 8 av 10 stjerner.

6. Skrik (1996)

En morder som blir kalt ”Ghost face” begynner å drepe tenåringer som alle har tilknytning til samme High School. Sidney Prescott befinner seg i sentrum for alle mordene som skjer. Som 14 åring syns jeg den var kul fordi det var en av de første skrekkfilmene jeg så og jeg ble skikkelig skremt. I tillegg var stilen i filmen veldig in og 90-talls og Skeet Ulrich var utrolig kjekk. Og alt det er egentlig mye av det som gjør at jeg fortsatt syns den er kul. Har sett den mange ganger og liker den like godt hver gang. Ser og en del humor nå som jeg ikke plukket opp da jeg var 14 år. Jeg liker Ghost face som morder, for det er så ekkelt at man aldri vet hvem det er selv om man ser at han dreper. Skrik 2 og 3 er ikke så bra, de var kanskje ok da de kom. Synes fortsatt at Ghost face funker bra som morder i de filmene. Denne får 8 av 10 stjerner.

7. Skrik 4 (2011)

Nye ungdommer, ny teknologi, men samme by og midt i det; Sidney Prescott, Dewey og Gale Weathers. Det er ikke så mye vits i å skrive hva denne handler om, for det er ikke det som er morsomt med denne filmen. Men morsomt er det! Wes Craven tuller med seg selv, med Skrikserien, og mange andre skrekkfilmer samtidig som det ble skummelt nok for meg. Har snakket med noen som ikke orket så se forbi det meta-opplegget på begynnelsen, men da er man ikke samme type som meg. Jeg digga det! Lo og ble skremt om hverandre hele filmen. Liker man originalen skal det rart gjøres om man ikke liker denne. Neve er tilbake slik jeg elsker Sidney Prescott, og mange unge skuespillere gjør gode figurer. Hayden Panettieres rolle er veldig kul. Har allerede sett denne et par ganger, og kjenner at det er på tide å se den igjen. 9 av 10 stjerner.

8. Friday the 13th (1980)

En gjeng med ungdommer forbereder åpningen av en sommer leir hvor en gutt en gang druknet, og blir etter hvert drept en etter en! Historien om Jason og Camp Crystal lake er sikkert godt kjent for de fleste som liker skrekk. Det er ikke alltid gamle skrekkfilmer klarer å skremme meg, men denne ble jeg redd av. Mye fordi jeg har en alt for livlig fantasi, og da jeg så denne første gang var det en særdeles mystisk mann i svart skinnfrakk i som drev og flyttet seg rundt i kinosalen. Jeg var sikker på at han hadde innelommene fulle av kniver og skulle drepe alle i salen. Da jeg delte min frykt med hun jeg var på kino med hadde hun tenkt akkurat det samme. Uansett, filmen er morsom og bra fordi skrekkfilmer fra den tiden har en del saker som må skje, og selv om det er en viss grad av forutsigbarhet så er det kanskje det som gjør at jeg blir redd. Jeg forventer å skvette og jeg vet at ungdommene ikke må gå dit de går, for da blir de drept! Det er laget ganske mange oppfølgere av denne filmen. Jeg har sett noen av dem, men de er mer morsomme, fordi de er så teite, enn skumle og bra. 8 av 10 stjerner.

9. Friday the 13th (2009)

Igjen, en gjeng med ungdommer, som denne gangen telter i nærheten av Camp Crystal Lake mange år etter tragedien i film en. De møter selvfølgelig på morderen Jason som fortsatt holder til i det området. Det er den tolvte filmen i rekken av filmer med Jason. Når jeg legger til denne filmen på lista som må jeg tenke meg litt om for å kunne si hva det er som gjør at denne er kul. For den er litt som de andre oppfølgerne av Fredag den 13. og mange andre skrekkfilmer med ungdommer fra 2000-tallet, ikke så bra, men den var litt kul for det. Mye pupper, og litt for lange og kleine sex-scener, men bortsett fra det så var den spennende og jeg ble redd. Uten å avsløre for mye om den første filmen, så er det en annen morder der enn i oppfølgerne, og det er det som gjør den første så skummel. Denne filmen hadde ikke behøvd å ha noe med Jason å gjøre. Jason er bare en hvilken som helst psykopatmorder, men de klarer å få meg til å synes at han er skummel, og de bruker en del av de samme skumle lydeffektene som i de gamle filmene. Har sett den to ganger så noe må det ha vært. 6 av 10 stjerner.

10. The Skeleton Key (2005)

Caroline jobber som hjelpepleier og tar jobben som pleier for en gammel invalid mann som bor med sin kone en times tid utenfor New Orleans. Caroline får en nøkkel av kona, og begynner å snoke litt rundt og finner noen mystiske hoodo-greier på loftet. Natten etter at jeg så denne filmen sov jeg ikke en time før det ble morgen. Jeg har sagt at jeg ikke synes sånne overnaturlige greier er så skummelt, men hoodoo er ikke overnaturlig på samme måte som spøkelser, det er svart magi! Det skumle med hoodoo er at det bare funker hvis man tror på det. Og blir man redd nok så tror man jo på at det er noe, og da er det gjort! Det store sørstatshuset og sumpomgivelsene bidrar til en fantastisk ubehagelig stemning. Den var ikke like skummel andre gang jeg så den, da fikk jeg sove etterpå, men den var fortsatt bra. 8 av 10 stjerner.

Fortsettelse følger…..