Tom Hardy

For en tid tilbake fikk jeg dilla på Tom Hardy. Det var før jeg så han i Batman, men det var selvfølgelig ekstra kult at han var med der.  På samme måte som Vincent D’onofrio, som jeg har skrevet om før, er Hardy en fantastisk god metodeskuespiller. Det begynte med at jeg så Warrior. En film som kom rett på DVD i Norge, men som fikk skryt i Filmpolitiet så jeg tenkte jeg skulle sjekke den ut. Jeg hadde sett Hardy i Inception, men kunne ikke sagt det før jeg så det på IMDb, på grunn av Hardys evne til å være en kameleon. Warrior handler om to brødre som på hver sin kant begynner å trene for å være med i en MMA(mixed martial arts) turnering. Begge har brutt kontakten med sin tidligere alkoholiserte far (Nick Nolte), men den yngste broren (Hardy) drar tilbake til faren for å trenes av han. Den andre broren (Joel Edgerton) trener på egenhånd, og vil ikke ha noe med faren å gjøre. Brødrene vet i utgangspunktet ikke at de skal møtes i samme turnering, men finner det ut etter hvert. Mange har kritisert denne filmen for å være en klisjé, og det kan den kanskje være, men det betyr ikke at det er en dårlig film. Men en av grunnene til at jeg likte denne filmen så godt er Tom Hardy og hans rolle som Tommy Conlon.

Tommy Conlon er en ung mann som med god grunn er sint på verden, og som ikke vil tilgi verken broren eller faren, for den urettferdigheten han mener de har utsatt han for. Karakteren Tommy Conlon kunne lett blitt overspilt og teit karakter, men Tom Hardy underspiller på en måte som gjør at jeg kjenner smerten og sinnet hans langt inn i sjelen. Selv om jeg elsker slossing i film, og dette er en film med en del slossling, så er forholdet mellom sønnene og faren det som gir meg mest i denne filmen. Det er en historie som er vond, og de vonde følelsene gjenspeiles i den fysiske smerten i MMA kampene. Ja, jeg ser hvordan filmen kan kritiseres for være en klisjé, men jeg kan ikke noe for det, jeg syns det er en veldig god film. 9 av 10 stjerner.

Etter at jeg så Warrior så ble jeg besatt av å se flere filmer med Tom Hardy, og de som lå lett tilgjengelig på nett var This means war og Bronson, også kom jo selvfølgelig The dark night rises på kino hvert øyeblikk. Bronson var den første av disse jeg så. For en kul film! Tom Hardy er en metodeskuespiller som jeg fasineres av, og Charles Bronson, som han spiller i denne filmen, er også en fascinerende type. Det er en film basert på historien om en av Englands mest voldelige fanger (Michael Peterson) som utvikler et alter ego (Bronson) i fengsel som sloss med vakter og medfanger så fort han har mulighet, og derfor har han sittet mesteparten av tiden i fengslet på isolat. Så vidt jeg vet sitter han fortsatt i fengsel.

Selv om historien er fascinerende og fortellerstilen er forfriskende anderledes (regissør Nicolas Winding Refn som blant annet har reggisert Drive, Valhalla Rises, Pusher) så imponeres jeg mest av Hardy.  Han er for det første er helt ugjenkjennelig i kropp og i ansiktet, men han ER Charles Bronson. Hele ham, Bronson og Peterson. Jeg har lest at som forberedelse til denne filmen hadde Tom Hardy mye kontakt med Bronson for å kunne portrettere han best mulig. Bronson selv har ikke fått lov til å se filmen, men moren hans har sett den og godkjent den. Fra begynnelsen blir Bronson presentert ganske så karikert, en ikke alt for intelligent type, som er litt komisk. Det er en del slossing, og stilistiske kule scener som jeg alltid syns er gøy, men etter hvert viser Hardy oss er en person bak alter egoet Charles Bronson, og Michael Petersons plagede sinn griper meg. De aller sterkeste scenene er når Bronson blir satt i straffeceller etter å ha laget bråk i fengselet. Hurra for Tom Hardy! 8 av 10 stjerner.

Den andre filmen jeg hadde for hånden med Tom Hardy var This means war, og jeg så den rett etter Bronson. En film jeg nok ikke ville giddet å se hvis ikke det hadde vært for Tom Hardy. Helt grei romantisk komedie. Jeg ble sur for at slutten var så ekstremt amerikansk og moralsk riktig, men ok underholdning. Likte selvfølgelig Hardy like godt i denne filmen. Bronson og denne er to veldig forskjellige filmer som viser hvor god metodeskuespiller Hardy er.  6 av 10 stjerner (den ”høye” ratingen har mye med at jeg er litt partisk på grunn av Hardy, men jeg har og en historie med Lovlig bond, og gir litt ekstra godvilje til Reese Witherspoon. Mer om det en annen gang.)

Som Bane i Batman synes jeg Hardy er superkul, men sparer mine tanker om Batman til en annen post. Nå gleder jeg meg til å se Lawless.