Japan

I og med at årets fokus på Norsk filmkubbforbunds filmfaglige seminar er Japan hadde jeg lyst til å skrive litt om mitt første møte med Japan på film.

I 2005 fikk jeg dilla på Japan. Det begynte med at jeg tok et emne på Blindern som heter Alternativ Film. En del av dette faget var Film fra Sør festivalen og filmfaglig seminar som arrangeres av NFK rett rundt festivalen. Tema for både Alternativ Film og seminaret det året var independent film, med en del fokus på Japan. Det var det første året jeg så filmer på FFS, og hadde ikke så mye kjennskap til asiatisk film uten om de mest kjente kinesiske filmene som for eksempel Snikende Tiger, Skjult Drage.

Den første filmen jeg så på festivalen var All About Lily Chou Chou (2001) av Shunji Iwai, en japansk ressigør som gjestet NFKs seminar, og FFS viste et retrospekt av hans filmer. I 2005 ble NFKs filmseminar avholdt siste helgen av FFS, ikke den første som nå. På Alternativ film ble vi delt opp i grupper og hver gruppe fikk 5-6 filmer vi måtte se på festivalen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg satte meg ned for å se All About Lily Chou Chou. Det er en av de vondeste og fineste filmene jeg har sett. Bare jeg tenker på filmen nå får jeg klump i magen. Da jeg kom ut av kinosalen var det mørkt og det regnet.  Jeg var helt satt ut av filmen jeg hadde sett, og verden føltes like trist som den var for ungdommene i All About Lilly Chou Chou. Selv om jeg har lyst har jeg ikke klart å se den igjen. Jeg har satt DVDen i spilleren flere ganger, men klarer ikke å trykke på play.

Filmen handler om noen tenåringer som går på samme skole, og alle sliter på sin måte med det å være tenåring i en verden av mobbere, foreldre som ikke forstår, ingen venner, venner som forventer at man skal være noe man ikke er. Hovedpersonene i filmen er Shusuke Hoshino og Yuichi Hasumi, som tidligere var venner, men etter en sommerferie forandrer Hoshino seg og inntar rollen som bølle på skolen, og alt blir anderledes. De roter seg inn i en kaosverden som de ikke vet hvordan de skal komme ut av og den eneste trøsten er Lily Chou-Chou og hennes musikk. Uten at de vet det er begge fan av Lily Chou-Chou, og møtes på fansiden Lilyholic. Parallelt med historien om Hoshino og Hasumi får vi se et message board  fra Lilyholic på skjermen. Vi vet ikke hvem som er hvem når de skriver, lerretet er svart og det eneste vi ser er teksten som skrives av forskjellige brukernavn.

Det er mange år siden jeg så denne filmen og det er derfor litt vanskelig å formulere hva det er som gjorde at jeg likte den så godt. Selv om jeg synes filmen er supertrist, så er den også så mye mer. Det er noe med måten historien om de to guttene fortelles på gjennom utrolig fine bilder, musikk og kommunikasjonen på message boardet, som gjorde at denne filmen gav meg en fantasisk filmopplevelse.

Jeg husker at noen av de andre på Alternativ film ikke likte filmen i det hele tatt, men jeg gadd aldri å spørre dem om hvorfor. Noen filmer jeg liker veldig godt vil jeg ikke diskutere med andre, jeg vil bare holde på den opplevelsen jeg hadde. Etter at jeg så denne filmen måtte jeg bare se de andre filmene av Iwai som ble vist på festivalen. Ingen av dem var så håpløst vonde som All About Lilly Chou Chou (heldigvis), men alle hadde en nerve i seg som gjorde at jeg likte dem godt, spesielt Hana and Alice (2004) og Love Letter (1995). (De andre jeg så var Swallowtail Butterfly fra 1996 og Fried Dragon Fish, en TV-film fra 1993)

Møtet med Shunji Iwais filmer i 2005 ble starten på min interesse for Japan og japansk film. Jeg dro til Japan i 2006, og skulle gjerne dratt dit igjen. Men selv om jeg ikke har hatt muligheten til det så har jeg hvert år, etter 2005, besøkt Japan gjennom filmer vist på Film fra Sør. Som nevnt er Japan årets fokus på NFKs filmfagligeseminar, og gjett om jeg skal dit!