Høst! Halloween! Herlig!

halloweenhedge (Custom)

Nå er det høst, og man kan høre seriemorderens skritt knase i løvet, få hjernen oppspist av en zombie eller finne blodspor på gulvet fra en varulv. Eller i hvert fall om du lever i en skrekkfilm. I dag er det Halloween, og jeg har listet opp noen filmer som kan passe for kvelden, eller andre mørke høstkvelder.

the battery

The Battery

Ben og Mickey, to tidligere baseballspillere, holder sammen i et postapokalyptisk New England, med ikke noe annet mål enn å holde seg unna hjernespisende zombier og overleve på ting de finner. Da de får kontakt med noen andre mennesker over en radio, ønsker Mickey å gjøre hva som helst for å finne dem, selv om det er tydelig at de ikke vil bli funnet.

Som i andre zombiefilmer jeg liker, er det dramaet mellom hovedpersonene som bærer filmen. Filmens tittel henspiller på at karakterene Ben og Mickey er som pluss og minus i et batteri.  De er veldig forskjellige, men det er bare de to og de må holde sammen for å overleve. Jeremy Gardener, som spiller Ben og har skrevet og regissert filmen, gjør en veldig god og sjarmerende rolle som Ben, og jeg trekkes raskt inn i pluss minus dynamikken mellom han og Mickey. Det er en morsom og trist film med mange vakre bilder i kontrast til den gufne settingen.

 

når dyrene drømmer

Når dyrene drømmer

16 år gamle Marie bor på en liten øy sammen med sin far og sin alvorlig syke mor. Marie er en outsider, mye på grunn av moren, som er sterkt pleietrengende. Hun får seg en jobb på det lokale fiskeriet, og begynner å forandre seg, hun blir mer selvstendig, samtidig som det skjer uforklarlige endringer med kroppen hennes.

Som nevnt i forbindelse med min anbefaling av Ginger Snaps, så er parallellen mellom overgang fra menneske til varulv, og overgang fra jente til kvinne, et interessant perspektiv på varulvmyten. Når dyrene drømmer er, i tillegg til å være en litt annerledes varulvfilm, en film om det å være annerledes. Det lille samfunnet på øya og det nakne landskapet, bygger opp under den usikkerheten og ensomheten Marie føler i overgangen fra barn til voksen. Dette er en dansk film, og det er spennende å se en sjangerfilm som dette fra Skandinavia.

 

it-follows-maika-monroe-david-robert-mitchell

It Follows

Jay er en ung jente, som etter å ha ligget med gutt, blir smittet med forfølgelsen av et ukjent overnaturlig vesen.

Mye har blitt sagt og skrevet om denne filmen, så jeg skal ikke si så alt for mye da man kan lese mer om den her. Men det jeg vil si er at dette er en film jeg liker veldig godt og den er tidvis veldig skummel. Tiden er satt til en slags 80-talls nåtid, med et veldig kult soundtrack som trekker meg tilbake til John Carpenters Halloween, både via musikken og det saktegående monsteret som vil nå deg, uansett hvor mye du forsøker å rømme. Vakre bilder og trykkende stemning skaper en spenning man ikke så ofte får kjenne på i nyere skrekkfilmer. Liker du denne må jeg samtidig anbefale thrilleren The Guest, som har flere fellestrekk med It Follows, i tillegg til samme hovedrolle innhaver.

 

2012-09-29-lovely_molly

Lovely Molly

Nygifte Molly og Tim flytter inn i Mollys avdøde fars hus. Tim kjører lastebil og er borte fra hjemmet i lange perioder. Alene i det gamle huset hjemsøkes Molly av fortrengte minner som kommer til overflaten. Hun begynner å se, høre og lukte ting andre ikke kan. Folk rundt henne blir bekymret da hun faller tilbake til gamle vaner og begynner og ruse seg for å holde ut demonene som plager henne.

Det er en sterk og vond historie, som fortelles godt gjennom skrekksjangerens mystikk, gørr og blod. Jeg synes de har fått til det å blande minner og demoner, vi vet ikke om tilstedeværelsen Molly merker bare er noe hun innbiller seg, eller om det faktisk er noe overnaturlig til stede i huset. Denne usikkerheten og at vi aldri konkret får vite hva som har skjedd i huset tidligere, er det som gjør denne filmen god og skummel.

 

chained 1

 

Chained

Bob, en taxisjåfør og seriemorder, fanger Tim og moren hans en dag de er på vei hjem fra kjøpesenteret. Bob dreper ikke Tim, men beholder han som sin fange i mange år. Etter hvert ønsker Bob at Tim, eller Rabbit som han blir kalt, skal følge i Bobs fotspor som jeger/seriemorder.

Filmen er et portrett av en seriemorder og hans fange, uten at den forsøker å forklare hvorfor Bob er som han er, eller skape sympati for han. Vi får ikke se så mye drap og vold, og det er det som gjør filmen god. Og som vanlig ble jeg imponert over Vincent D’Onofrios rolletolkning. Filmen har sine svakheter, men jeg vil allikevel anbefale den, for den har et interessant perspektiv. Den er skummel og ekkel fordi den, til forskjell fra de andre filmene jeg har anbefalt, ikke har noe overnaturlig ved seg. Og om du liker undersjangeren seriemorderfilm er dette en film du bør få med deg. Den vil definitivt gi deg noen grøss.

 

Happy Halloween!

 

 


Endagsfilmen

dazedand confusedJeg er veldig glad i endagsfilmer. Det at handlingen strekker seg over en så kort periode tillater oss å bli kjent med personene og universet på en annen måte. Jo kortere periode, jo mer intens og detaljert blir historien. I noen filmer er det dialogen som bærer filmen og gir historien dybde (Before Sunrise). Flere av disse filmene kan i formen nærme seg skuespillet jo mindre stedet for handlingen er (Pontypool). I andre filmer gir endagsfilmen oss et veldig detaljert og sammensatt bilde av hendelsesforløpet, da vi får se mange personers opplevelse av dagen (Dazed and Confused).

Aristoteles skrev i Poetikken om tre enheter; tid, sted og handling. Truntitlede enheter som gjennom historien har blitt brukt som regler for klassisk dramatisk diktning. Et stykke skulle fortelle en sammenhengende avsluttet historie, handlingen skulle ikke strekke seg ut over det som var realistisk for 24 timer, og det skulle utspille seg på et og samme sted. De filmene som holder seg nærmes de tre klassiske enhetene tid, sted og handling, er de jeg liker best (Breakfast Club, Waiting).

texaschainsawmassacreremakeHvis man begynner å tenke over det er det ganske mange filmer som vil kunne falle inn i kategorien endagsfilm. Mange skrekkfilmer (The Texas Chainsaw Massacre), men og actionfilmer (Die Hard) og thrillere (Funny Games, Apan), strekker seg kun over noen timer og viser store deler av handlingen i virkelig tid. Dette skaper intensitet og lar oss som seer bli med på kjenne hvordan spenningen bygger seg opp, minutt for minutt. Noen endagsfilmer oppleves ikke, av meg i hvert fall, på samme måte som en endagsfilm. Det kan være fordi handlingen ikke foregår et bestemt sted (Training Day), eller at hoveddelen av filmen er flashbacks som fortelles av en av karakterene (Frailty). Det er og en undersjanger av 100672751endagsfilmer hvor dagen gjentar seg, men utfallet endrer seg (Groundhog Day, Edge of Tomorrow, Løp Lola, løp). Noe som kan være veldig gøy, men som heller ikke gir den samme helhetlige og nære følelsen som endagsfilmer som holder seg nært den klassiske oppbygningen gjør.

clerks2Jeg har satt opp en liste med noen av mine favoritter. Man kan krangle med seg selv eller andre om hvorvidt noen filmer faktisk er endagsfilmer hvis begynnelsen eller slutten ikke en innen for de 24 timene (begynnelsen av Fredag den 13. eller slutten av Clerks II), men det har ikke så mye å si. Reglene for min liste er at hoveddelen av handlingen er innenfor 24 timer. Jeg har tatt med filmer som jeg tenker på som klassiske endagsfilmer, men og filmer som ikke dukker opp på alle lister over de beste endagsfilmene, men som allikevel holder seg ganske tett opp til de klassiske enhetene for dramaet i oppbyggingen av filmen.

The House of the Devil

9ar59f.jpg

Handling: Studenten Samantha er lei av den rotete romkameraten sin, og trenger penger for å kjøpe seg et eget sted å bo. Hun finner en annonse for barnevakt på campus. Hun ringer for å si at hun vil ha jobben, og etter litt frem og tilbake får hun jobben. Det viser seg å være denne kvelden de behøver barnevakt, og hun får venninnen Megan til å kjøre henne. Da hun kommer frem viser det seg at ikke alt var som hun hadde fått opplyst. Men i og med hun trenger pengene tar hun jobben allikevel.

Sted: Vi er først på en visning i et hus, og følger Samantha tilbake til campus. Første delen av filmen utspiller seg flere steder på campus. Så er vi i bilen til Megan på vei til huset Samantha skal litte barnevakt i. Deretter foregår resten av handlingen inne i huset, bortsett fra en scene som skjer et annet sted.

Tid: Handlingen i filmen starter tidlig på morningen, og vi følger Samantha i en del ting hun gjør før hun reiser til de hun skal sitte barnevakt for. Tiden er springende. Når hun er i huset og sitter barnevakt er den første delen delt opp i virkelig tid og montasje av at hun forsøker å få tiden til å gå. Siste del av filmer er så og si i virkelig tid. Filmen slutter der vi kan anta morningen etter starten på filmen.

Denne filmen er veldig kul av flere grunner. Historien er lagt til 80-tallet og jeg syns det gir filmen noe ekstra uten at det blir ironisk eller parodisk. Man får følelsen av at det er 80-tallet og at filmen er laget da, musikken, stilen, blodet, alt. Dette er egentlig ikke en typisk endagsfilm, mener jeg, men som mange andre skrekkfilmer strekker handlingen seg over noen timer. Det at filmen starter tidlig på dagen og bygger spenningen sakte opp mot kvelden, hvor det meste skjer, men i løpet av kort tid, gjør at filmen får et intenst klimaks.

Denne filmen må leies på nett eller kjøpes. Foreløpig er den ikke på noen av de norske strømmetjenestene.

Coherence

coherence-1024x568

Handling: Em, Kevin og 3 vennepar av dem møtes hjemme hos det ene paret til et middagsselskap. Vi får vite at det samme kveld vil komme forbipasserende komet på himmelen. I løpet av kvelden går strømmen, noe de antar kan være en følge av kometen. De ser at det er et hus lengre ned i veien som har strøm. To av mennene bestemmer seg for å gå å undersøke hvorfor de har strøm.

Sted: I begynnelsen av filmen er vi med Em i bilen på vei til middagsselskapet. Hoveddelen av handlingen foregår inne i huset til Mike og Lee. Et par ganger er det noen som forlater huset, men handlingen fortsetter inne i huset. Mot slutten av filmen blir vi med ut når flere av middagsgjestene går ut for å undersøke hva som har skjedd. Men huset til Mike og Lee er alltid i sentrum, og ingen scener foregår langt fra huset.

Tid: Handlingen i filmen starter mens Em er i bilen på vei til middagsselskapet. Vi følger hele kvelden og natten, frem til det blir morgen igjen. Handlingen avsluttes neste morgen, og har strukket seg over ca 12-16 timer.

Dette er en veldig kul si-fi/thiller, som til tider grenser til skrekkfilm. Den gav i hvert fall meg en guffen følelse. På grunn av begrensingene i tid og sted blir alt som skjer veldig intenst og klaustrofobisk. Dette forsterker dramaet mellom personene, og vi får se hvordan de på forskjellige måter håndterer situasjonen. Som nevnt er det flere som forlater huset i løpet av kvelden. Selv om handlingen fortsetter inne i huset, så er det på en måte slik at fraværet av enkelte personer driver handlingen like mye fremover som tilstedeværelsen. Hvor har de vært, hvorfor gikk de ut? Filmen spiller på følelsen av at det er natten og mørket som gjør alt så skummelt og vanskelig. Bare natten er over, så vil dagen komme å gjøre alt godt igjen.

Denne filmen er i skrivende stund tilgjengelig på Netflix.

The Killing Room

cinemaniablog_killing_room

Handling: Psykologen Emliy Reilly kalles inn for å overvære et hemmelig eksperiment drevet av Dr. Phillips, for CIA. Fire personer har meldt seg frivillig til å delta i eksperimentet. Det er tydelig at alle er med fordi de trenger penger. Emliy starter med å se på et opptak av begynnelsen av eksperimentet, for deretter å se slutten gjennom et enveisspeil. Eksperimentet viser seg å være etisk og moralskt vanskelig for Emily å godtta, og hun sliter med om hun skal redde forsøkspersonene eller bli med videre.

Sted: Alt foregår i en bygning et ukjent sted. Vi skjønner at det er en stor bygning, men hoveddelen av handlingen foregår i «The Killing Room» og i obersvasjonsrommet hvor Emily og Dr. Phillips kan se forsøkspersonene som ikke kan se dem. Rommet for handlingen er veldig begrenset, men ikke perspektivet. Sammen med psykologene observerer vi de fire forsøkspersonene, men har og tilgang på forsøkspersonenes perspektiv inne i rommet.

Tid: Tidsrommet i denne filmen er veldig kort. Alt skjer i løpet av ca 8 timer, om vi skal tro Dr. Phillips som sier at eksperimentet skal vare i 8 timer. Vi kommer sammen med Emily inn i handlingen noen timer etter at eksperimentet har begynt, men får se tilbake på begynnelsen av eksperimentet da hun får se opptak av dette. Etter det er vi med i eksperimetet i nåtid.

Dette er heller ikke en typisk endagsfilm og kanskje ikke en film av alt for høy kvalitet. Men jeg likte den, spesielt formen, den gav meg følelsen av å se på et teater. Mye fordi mesteparten av handlingen foregår i et rom som om alt skjer på en scene, men og fordi Emily og Dr. Phillips iakttar eksperimentet som om de satt på balkongen i et teater. Det er og interessant at vi kommer inn midt i eksperimentet, at det i første del av filmen klippes mellom nåtid og noe som skjedde for noen timer siden.

Denne filmen er i skrivende stund tilgjengelig på Cmore Play.

Empire Records

Original Cinema Quad Poster - Movie Film Posters

Handling: Empire Records er en independent musikkbutikk, som skal selges til den store kjeden Music Town. Lucas, en av de ansatte finner ut av dette og tar dagens inntekt med seg på kasino i Atlantic City, men taper alt. Dagen etter må Joe, daglig leder håndtere denne krisen, men blir distrahert av en artist som skal komme innom butikken. Videre blir vi med på dramaet som foregår mellom de ansatte, og om de klarer å tjene inn nok penger så Joe kan beholde butikken og slippe å selge til Music Town.

Sted: Filmen starter i platebutikken, så blir vi med Lucas til Atlantic City. Deretter foregår resten av handlingen foregår inne i og utenfor butikken.

Tid: Handlingen strekker seg over en periode på nesten 24 timer. Den starter på kvelden da platebutikken holder på å stenge, dette er kun introduksjonen av filmen. Hoveddelen av handlingen foregår dagen etter fra butikken åpner til den stenger igjen.

Jeg kunne ha valgt å skrive om Breakfast Club eller Dazed and Confused, som for meg er litt i samme gate som Empire Records. Men jeg valgte denne da jeg tror færre har sett Empire Records. På samme måte som de to andre filmene handler det om en gjeng med ungdommer som er sammen fordi de har en ting til felles, at de jobber i platebutikken (i de to andre går de på samme skole). Det jeg liker med endagsfilmen kommer tydelig frem i denne filmen, vi blir godt kjent med alle karakterene og man får følelsen av at man bare er med på dagen deres. Karakterene blir og bedre kjent med hverandre etter hvert som dagen går, og det er gøy å se hvordan forholdene dem i mellom kan forandre seg i løpet av en dag.

Denne filmen må leies på nett eller kjøpes. Foreløpig er den ikke på noen av de norske strømmetjenestene.

Clerks

Clerks

Handling: Dante blir ringt opp på fridagen sin og spurt om han kan komme inn å jobbe i butikken han jobber i til vanlig. Motvillig sier han ja til dette. Vi blir med Dante på en dag bak disken i «Quick Stop», sammen med Randal som jobber i videobutikken vegg i vegg. Kunder og bekjente kommer innom mens Dante klager over at han egentlig ikke skulle vært på jobb den dagen, og sutrer over at eksen hans skal gifte seg.

Sted: Filmen starter hjemme hos Dante. Bortsett fra en liten kjøretur, og en hockykamp på taket av butikken, foregår hele handlingen inne i og utenfor «Quick Stop» og videobutikken vegg i vegg.

Tid: Filmen starter på morningen hjemme hos Dante, introen tar oss med mens han gjør seg klar for å dra på jobb. og avsluttes på kvelden rundt butikkens stengetid, så den strekker seg over en periode på ca 12 timer.

I tillegg til at det er en av mine favorittfilmer, er det en veldig kul endagsfilm. Vi blir kjent med Dante, som må dra på jobb, selv om han egentlig ikke skulle jobbe den dagen. Hele filmen drives av dialog, Dante som klager, eller Randalls lange tirader om filmer eller comebacks på Dantes klaging. Dette brytes opp av Jay og Silent Bob som henger utenfor butikken. Ganske hverdaglig, men det er det som gir denne filmen sin sjarm. Her og blir vi kjent med karakterene og ser deres forhold utvikle seg i løpet av dagen.

Denne filmen er i skrivende stund tilgjengelig på Viaplay.

 

God film!

 

 


Galehus

Etter å ha vært passe misfornøyd med American Horror Story sesong 1 og 3, begynte jeg å se sesong 2 her om dagen. Sesong 2 heter Asylum, og forløpig foregår det meste av handlingen på et mentalsykehus drevet av nonner, en prest og en passe spesiell doktor. Dette fikk meg til å tenke på at jeg er ganske glad i filmer hvor handlingen foregår på et mentalsykehus. I tillegg er det jo snart jul, og mange skal sikker oppholde seg i noe som tidvis kan minne om et galehus.

Jeg har nevnt tidligere at noe av det jeg liker med zombiefilmer er at en tilfeldig sammensatt gruppe med mennesker blir tvunget sammen og er nødt til å kjempe mot en felles fiende, til tross for deres ulikheter. Slik er det også i filmer hvor handlingen skjer på et mentalsykehus. Der er kan den felles fienden være de som jobber på sykehuset, hverandre eller sykdommen, som er grunnen til at de er der inne. Hovedpersonene må forholde seg til andre syke mennesker som kanskje er sykere enn dem selv, og de blir tvunget til å skape en hverdag i uvanlige omgivelser.Vil de klare seg? Blir de friske? Eller vinner galskapen?

I tillegg er det knyttet en del skam, mystikk og spenning til galskap, sinnsydom og mentalsykehus. Både pasienter og leger kan være så onde eller gale at vi knapt kan tro det. Noe som gjør at forventingene til historier fortalt derfra er at man på den ene eller andre måten vil bli sjokkert.

Her er 3 ganske forskjellige filmer som er noen av mange «galehusfilmer» jeg liker godt:

Sucker Punch

sucker-punch-still-2En ung jente, Babydoll, blir lagt inn på et mentalsykehus av henne voldelige stefar, som har forgrepet seg på hennes yngre søster. For å sørge for at Babydoll ikke kan fortelle hva slags monster stefaren er, avtaler han med den korrupte hovedlegen at hun skal lobotomeres om noen få dager. Sammen med fire andre jenter legger Babydoll en plan for å rømme fra sykehuset. Virkeligheten blandes med en fantasiverden hvor jentene må igjennom forskjellige prøvelser for å komme nærmere målet, som i virkeligheten er å rømme fra sykehuset før Babydoll blir lobotomert.

I tillegg til at det er en rørende historie, synes jeg Babydoll og de andre jentene er megatøffe i sloss- og kampscenene i fantasiverdenen. Som regel hater jeg for mye cgi, men i denne filmen passer det ypperlig. Fantasiverden viser store kampscener, som er metaforer for hvor store hinder de har for å få tak i det de trenger i virkeligheten, for å redde Babydoll fra å bli lobotomert.

Sucker Punch movie photos_ _34_Da jeg så filmen var jeg overbevist om at den var basert på et videospill og/eller en manga. Som regel liker jeg ikke filmer som er basert på spill, de klarer ikke fortelle en god historie. Det virker som de henger seg for mye opp i spillets narrativ som faktisk mangler spill/spiller-interaksjon, og glemmer å gjøre opp for det. Men denne filmen er ikke sånn, og det viser seg at dette er en historie skrevet originalt for denne filmen. Steve Shibuya som er medforfatter av historien, er av japansk opprinnelse, så mine assosiasjoner til manga var kanskje ikke så langt ute…? (Filmen ligger på iTunes)

 

 Girl, Interrupted

girl-interruptedJeg har et litt sånn, elsk/hat-forhold til Winona Ryder. Enten synes jeg hun er fantastisk god i sin rolle, eller så er hun bare helt forferdelig. I Girl, Interrupted liker jeg henne godt, selv om det er like mye Angelina Jolie som er stjernen i denne filmen. Ryder spiller Susanna, som etter et selvmordsforsøk blir lagt inn på et privat mentalsykehus. Hun bestrider hele tiden at hun forsøkte å ta livet av seg, men legger seg allikevel inn på sykehuset frivillig.

Inne på sykehuset blir vi kjent med mange forskjellige karakterer som for eksempel bulimikeren Daisy (Brittany Murphy), lystløgneren Georgina (Clea Duvall), Polly (Elisabeth Moss) med traumer etter brannskader i ansiktet, anorektikeren Janet (Angela Bettis) og Lisa (Angelina Jolie), en manipulerende sosiopat som girl-interupted_610har vært der i mange år. Som nykommer må Susanna lære seg å passe inn og forstå de sosiale kodene som eksisterer på innsiden. Lisa (Jolie) er den pasienten som er den største utfordringen for sykepleierne, hun rømmer stadig vekk, lar være å ta medisinen sin, og hun herser med flere av de andre pasientene. Hun er manipulativ og vet akkurat hva hun skal gjøre og si for å såre andre. Til tross for, eller på grunn av dette er det noe ved Lisa som fasinerer Susanna. De blir venner, og Susanna begynner etter hvert å føle seg hjemme blant de andre pasientene.

Filmen er det jeg vil kalle en typisk galehusfilm, med alle de forskjellige karakterene som må fungere sammen til tross for at de er gale og ikke vil være der. Og det er der mye av min fasinasjon for filmen ligger. Det er en fin historie om vennskap, og om hvordan hovedpersonen Susanna finner seg selv i all galskapen. (Filmen ligger på Netflix)

 

The Jacket

jacketJack Starks, en veteran fra Gulfkrigen, har blitt sendt hjem til USA etter en alvorlig skade som gjør at han lider av tidvis hukommelsestap.  Han håper på å få haik med noen for å komme seg hjem, og møter på Jackie og moren hennes, som har fått motorstopp. Men de kjører bare videre etter at Starks har hjulpet dem å få start på motoren. Etter hvert får han sitte på med en fyr. De blir stoppet av politiet, den fremmede skyter politimannen og stikker av. Starks blir siktet for mordet på politimannen, men blir ansett som psykisk syk da han ikke klarer å gjøre rede for hva som skjedde. Han blir dømt til å legges inn på et mentalsykehus for kriminelle.

The Jacket 47På sykehuset blir han utsatt for en eksperimentell behandling. Han blir lagt i tvangstrøye og låst inne i et likskap i kjelleren, hvor han må ligge i flere timer av gangen. Mens han ligger der får han flashbacks og syn fra fremtiden, hvor han møter igjen Jackie, som nå er voksen. I fremtiden finner han ut at han kommer til å dø om 6 dager fra der han er i nåtiden, men ikke hvordan. Han må derfor bruke tiden han ligger i tvangstrøyen og kommer til fremtiden, på å finne ut hvordan han skal dø.

Det er mange ting å like med denne filmen, galehus, tidsreise, Jennifer Jason Leigh, Kiera Knightley snakker amerikansk og er ikke like irriterende som vanlig, også er den spennende. I tillegg så passer det fint å se den nå i jula, da alt i filmen skjer rett oppunder jul, og den er litt romantisk. (Filmen ligger på Viaplay og Cmore Play)

Kom gjerne med tips om «galehusfilmer» du liker i kommentarfeltet.


Skumle filmer del 4

Førstkommende fredag er det Halloween, og her er de 10 siste filmene på årets to lister over skumle filmer. Igjen er det noen thrillere med på listen, for uansett hvor gøy det kan være med demoner, blod og gørr, kan en god thiller være ganske så skummelt!

11. The Innkeepers

The InnkeepersDet er bare noen dager før Yankee Pedlar Inn skal stenge. Claire og Luke jobber i resepsjonen og prøver å finne ut om hotellet er hjemsøkt av tidligere gjester. Denne filmen gir meg følelsen av en god gammeldags spøkelsesfilm. Den er morsom, spennende og ganske skummel. Filmen er laget av Ti West, som og har laget House of the Devil, som er på listen ”Skumle filmer del2”. Det jeg liker godt med begge filmene er måten West henviser til en annen tid. I House of the Devil er filmen satt til 80-tallet, mens i The Innkeepers er vi i nåtiden men blir allikevel tatt med til en annen tid i Clairs søken etter kontakt med spøkelser fra en annen tid. Filmen ligger på Viaplay.

12. Prisoners

prisoners-jake_0Keller Dovers datter og hennes venninne forsvinner en kveld fra gaten der de bor. Selv om politiet etterforsker saken tar Dover saken i egne hender. Dette er absolutt ingen skrekkfilm, men en utrolig kul og spennende thriller. Den er mørk på så mange måter både i form og innhold, og slipper ikke taket så lett. Hugh Jackman er perfekt som redd og forbannet far, og Jake Gyllenhaal gjør en interessant tolkning av den deprimerte, men dedikerte politietterforskeren. Filmen ligger på iTunes.

13. The Conjuring

the conjuringFamilien Perron flytter inn i et nytt hus som viser seg å være hjemsøkt. De søker hjelp fra ekteparret Warren, som undersøker overnaturlige hendelser. Det er etter min mening laget ganske mange middelmådige skrekkfilmer med demonbesettelser eller utdrivelser i løpet av 2000-tallet, men denne filmen syntes jeg er veldig kul! Det har like mye med formen å gjøre som med innholdet. Formmessig ser jeg mange referanser til gamle skrekkfilmer, noe som passer bra med innholdet da handlingen er satt til 70-tallet. Det er fult av gode skvettescener og filmen klarer å være skummel fra start til slutt. Noe annet som gjør denne filmen såpass god er at den handler like mye om ekteparet Warren som familien Perron og deres hjemsøkte hus. Filmen starter med at vi blir introdusert for Ed og Lorraine Warren, og en tekst som sier at filmen er basert på en sann historie. Ekteparet Warren i filmen er basert på de ekte Ed og Lorraine Warren som driver med demonutdrivelse. Det har blitt laget en slags spin-off prequel til The Conjuring, Annabelle, som går på kino nå. Syntes ikke den var like bra, men helt ok. Filmen ligger på Netflix.

14. Apan

apan2Kjøreskolelæreren Krister våkner opp på badegulvet en morgen, og ser ikke ut til å skjønne hva som har skjedd og hvorfor han våkner der. Det er vanskelig å si så mye om denne filmen uten å si for mye. Det jeg kan si er at det ikke er en skrekkfilm, men et mørkt thriller/drama. Om du, som meg, liker Michael Haneke kan denne være noe for deg. En god anmeldelse av filmen som ikke avslører for mye finner du på ekkelt.no. Men ikke les kommentarene før etter du har sett filmen, de er fulle av spoliers. Filmen ligger på Netflix.

15. Evil Dead (2013)

evil deadFem venner drar på hyttetur i skogen. Målet for turen er å få Mia rusfri, men de finner en bok, som de ved å lese i påkaller en demon, og de får større problemer enn abstinenser å hanskes med. Dette er en remake av Evil Dead fra 1981. Nå har ikke jeg sett originalen, men jeg synes denne var veldig kul. Den starter rett på, og holder spenningen gjennom hele filmen med mange gode skvettescener og overdrevent mye blod og gørr. Ikke slik at det blir parodisk, men helt på grensen, slik at det blir en blanding av gøy og kvalmt. Filmen ligger på Viaplay.

16. Ginger Snaps

ginger snapsGinger og Birgitte er to søstre som er unormalt opptatt av døden, og er ikke de mest poplære på skolen og i nærmiljøet. En dag bli Ginger bitt av en varulv, og Birgitte må finne en kur for å hjelpe henne, da Halloween og neste fullmåne nærmer seg. Dette er en lavbudsjetts independentfilm, noe den bærer preg av, men kun på en måte som er til fordel for filmens uttrykk. Det er ikke noe cgi i denne filmen, kun sminke og kostymer, og det er jeg veldig fan av. Det trekkes en tygelig parallell mellom overgangen fra jente til kvinne, og overgangen fra menneske til varulv, ganske gøy. Det finnes to oppfølgere som jeg ikke har sett, med samme skuespillere, men andre regissører. Katharine Isabelle, som spiller Ginger, passer godt i creepy roller. Hvis du vil se mer ekle greier med henne kan du se American Mary. En film som ikke er helt opp min gate, men som jeg vet har sin fangruppe. Filmen ligger på Netflix.

17. Magic Magic

magicmagic-03Alicia møter kusinen sin Sara og noen av hennes venner i Chile. De skal kjøre til et avsidesliggende hus for å slappe av. Men turen blir noe helt annet enn avlappende for Alicia, som begynner å miste forstanden. Denne filmen har ikke fått så gode anmeldelser, men jeg tror det har mye å gjøre med at traileren markedsførte den mer som enn skrekkfilm enn som den psykologiske thrilleren den er. Jeg likte den godt, selv om det er en ganske ubehagelig film. Ubehaget får sin kontrast i det vakre landskapet i Chile, noe som gir filmen et spennende uttrykk. Den bygger seg opp på en slik måte at vi, sammen med Alicia, ikke helt skjønner hva som skjer, vi må bare vente og se. Det er gøy å se Michael Cera i denne filmen, som spiller en litt spesiell type, men i helt annen rolle enn det vi er vandt til å se han i. Filmen ligger på Viaplay.

18. Hush

Scene-from-Hush-001 Zakes jobber med å henge opp reklame på bensinstasjoner, og har med seg kjæresten Beth. De småkrangler i bilen, og krangelen eskalerer da Zakes tror han ser en jente fanget bak i en trailer, men ikke helt vet hva han skal gjøre. Engelske filmer har ofte et uttrykk som gjør det vi ser råere, kaldere og ikke så pent, og sånn er denne filmen. Det er en spennende skrekk/thriller, uten mye eksplisitt ekle ting, det er mer det vi ikke ser som gir grøssninger og øker spenningen. Filmen ligger på Netflix.

19. Slither

slither-hd_eshot10lI en liten by lander det en meteor i skogen. Grant finner den og blir infisert av ailens, og blir til et monster. Hans kone Starla og politimannen Bill, må få stoppet han så ikke byen tas over av zombielignende vesen. Pjuk. Det er min første kommentar til denne filmen, for den er ganske udigg, men på en morsom måte. Sort komedie blandet med monsterskrekk, Nathan Fillion og Michael Rooker, må bare bli gøy. Filmen refererer til gamle monsterfilmer og zombiefilmer ved å blant annet bruke mye kostyme og sminke. Dette gir filmen et ordentlig B-filmuttrykk. Filmen ligger på Netflix.

20. Carrie

carrieCarrie, som terroriseres av sin fanatisk religiøse mor og mobbes på skolen, oppdager at hun har telekinesiske evner. Da hun blir offer for en forferdelig spøk, får alle andre merke hva hun er i stand til. Som de fleste vet er Carrie er basert på boken med samme navn av Stephen King. Det har og blitt laget flere versjoner av denne historien, den nyeste kom i fjor. Jeg har kun sett denne. Det jeg liker så godt med denne filmen er at man hele tiden har følelsen at det ikke kommer til å gå bra, men man får ikke gjort noe, man må bare sitte og vente på at de skal eksplodere.  Filmen kan sees på HBO nordic.


Skumle filmer del 3

Nå er det snart Halloween, og i oktobermørket passer det fint å se litt ekstra mange skumle filmer. Jeg har tidligere laget listene skumle filmer del 1 og del 2, og jeg følger opp i år med del 3 og 4.

Nå som da kaller jeg listene «skumle filmer», ikke horror eller skrekk, for det er ikke en sjangerliste, men bare filmer jeg synes er skumle og spennende.

1. You’re Next

youre-next-bloody-doorEn familie samles i deres avsidesliggende feriehus, for å feire foreldrenes bryllupsdag. I tillegg til søskenrivalisering og misunnelse, angripes familien av en gjeng maskerte mordere som ikke har tenkt til å gi seg før alle er døde. Dette var en av de beste skrekkfilmene jeg så i fjor! Kul musikk, blod og gørr, og gode skvettescener. Alt jeg ønsker av en skrekkfilm. Fikk til og med sett den på kino, noe som kan være ekstra gøy! Ikke bare er den laget at Adam Wingard, men Ti West og Joe Swanberg har sentrale roller i filmen. Alle tre er viktige reggisører i mumblecore sjangeren, hvor man og kan si at You’re Next hører hjemme. Filmen ble laget i 2011 og vist på noen festivaler, men ble ikke gitt ut på ordenlig før i 2013. Får du dilla på sangen som settes på repeat, slik jeg fikk, kan du finne den her: http://www.youtube.com/watch?v=Zvbp9YFZjaM Filmen ligger på Cmore play.

2. The Crazies

the-crazies-movie-3I en liten by i Iowa blir plutselig flere av innbyggerne gale og begynner å drepe helt vilkårlig. Det viser seg at drikkevannet har blitt forgiftet. Politimesteren David Dutton og hans kone må rømme byen for å holde seg i live.  Dette er vel egentlig en slags zombiefilm. Den har alle elementene jeg liker ved zombiesjangeren; kaos, tomhet, en gjeng tilfeldige mennesker kommer sammen for å kjempe mot eller rømme fra zombier som kan være en de tidligere kjente. Før var jeg ikke så glad i zombiefilmer, så da jeg så denne første gang syntes jeg bare den var helt ok. Men da jeg så den igjen for litt siden likte jeg den veldig godt, ble til og med litt rørt, noe som kan si mer om min mentale tilstand på det tidspunktet enn filmen. Men stoler på følelsen og anbefaler den uansett. Filmen ligger på Netflix.

3. Jennifer’s Body

jennifer_s_body06Needy og Jennifer er bestevenner selv om Needy er en stille nerd, og Jennifer er den kule cheerleederen på skolen. Etter en brann på den lokale baren dukker Jennifer opp med en blodtørst hun sliter med å få stoppet. Fler og fler gutter fra skolen blir funnet drept og Nerdy begynner å undersøke om dette har noe med Jennifers rare oppførsel å gjøre. Dette er en blanding av sort high school-komedie og skrekk, men er mest av alt morsom og underholdene. Liker veldig godt denne blandingen av sjangere og kontrasten mellom pene Megan Fox og det blodtørste monsteret Jennifer blir. Amanda Seyfried er og veldig kul som nerdy Needy. Filmen ligger på Viaplay.

4. Black Rock

BlackRock2012WEB-DLx264ac3mkv_snapshot_011344_20130527_170511_zps79dbea98Tre barndomsvenninner legger til side sine uoverensstemmelser, og drar til en øy for å finne en skatt de gravde ned sammen da de var små. Denne nostalgiske turen blir noe helt annet enn hyggelig da de ender med å måtte kjempe for livet. Dette er mer en thriller enn skrekk. Ganske spennende film, selv om den ikke er så veldig original i sitt plott. Filmen er skrevet av ekteparet Katie Aselton (som og spiller i filmen) og Mark Duplass, som var mye av grunnen til at jeg måtte sjekke den ut. Filmen ligger på Canal Digital GO.

5. Behind the Mask: the Rise of Leslie Vernon

LeslieVernon_6860Et dokumentar-team følger den psykopatiske morderen Leslie Vernon, inspirert av Michael Myers og Jason, mens han gjør seg klar for sin plan om å terrorisere den lille byen Glen Echo. Dette er en tullefilm, et helt urealistisk plot, men åh så gøy! Spesielt når man har sett en del (les for mange) av Halloween-filmene og Fredag 13.-filmene. Vi får blant annet forklart hvordan Leslie øver seg på å gå sånn at det ser ut som han går i vanlig tempo, mens han egentlig må gå fort for å ta igjen det løpende offeret. Dokumentarfilmen som lages er en blanding av observasjon av Leslies forberedelser, og intervjuer hvor han dekonstruerer horrorsjangeren. Filmen har og med en psykolog som kjenner psyken til Leslie og hvor ond og farlig han virkelig er, Doc Halloran, som spilles av Robert Englund. Dette er bare to av mange referanser til klassiske skrekkfilmer, som er spredt ut over hele filmen. Veldig gøy! Selv om det er en mocumentary/komedie mer enn en skrekkfilm, har de klart å skape en stemning og historie som er spennende. Du kan finne filmen på youtube.

6. The Children

The-childrenTo søstre med deres menn og barn skal feire jul på en avsidesliggende hytte. En etter en blir de små barna syke, og begynner å angripe foreldrene. Dette er ikke sånn, «god stemning blir til uhygge når barna blir til zombielignende vesen og vil drepe de voksne», for det er generelt sett litt dårlig stemning på denne hytteturen. Den ene søsteren har en tenåringsdatter som absolutt ikke vil være der, og det ene foreldreparet er litt sånn belærende alternative. Og prøver ikke onkelen seg på tenåringsjenta? Uansett så blir det ikke en koseligere jul med onde små barn som vil ta deg av dage. Det er kanskje litt lite blod og gørr i denne filmen i forhold til hva den handler om. Men jeg liker den kalde og ubehagelige stemningen som settes i det filmen begynner, som og gjør opp for manglende blod. Filmen ligger tekstet på spansk(?) på youtube.

7. Martha Marcy May Marlene

martha4Martha rømmer fra en sekt hun har vært en del av i to år. Hun tar kontakt med søsteren sin som ikke har hørt fra henne siden hun ble med i sekten, og får bo der. Martha plages av paranoia og klarer ikke skille mellom nåtid og minnene fra sekten. Dette er ganske langt fra skrekk- eller horrorsjangeren, det er en psykologisk thriller/drama. Filmen er egentlig ikke skummel, men måten filmen er bygd opp på gjør at den blir mer og mer intens, og da den var ferdig satt jeg igjen med en ordentlig dårlig følelse, og var like paranoid som Martha. Måtte sjekke kikkehullet i døra for å være sikker på at det ikke var en gærning i gangen som var ute etter å ta meg. Har skrevet litt mer om denne for en tid tilbake; «En ekkel følelse». Filmen ligger på Viaplay.

8. Dawn of the dead (2004) 

dawn04-1Dette er en remake av filmen med samme navn fra 1978. En gjeng tilfeldige menneker må sperre seg inne i et kjøpesenter for å overleve zombieapokalypsen utenfor. Jeg har ikke sett orginalen, men jeg liker denne filmen godt. Det var den filmen som fikk meg interessert i zombiesjangeren, som jeg ikke skjønte fasinasjonen for før. Som zombiefilm har den alt det jeg som nevnt liker med sjangeren, kaos, tomhet, og dramaet mellom en gjeng tilfeldige mennesker som kommer sammen for å kjempe mot eller rømme fra zombier. I tillegg synes jeg det er noe spennende med det å være i et tomt og stengt kjøpesenter. En spennende og egentlig ganske fin film. Filmen ligger på Neflix og Viaplay.

9. Rosemary’s Baby

mia-farrow-rosemarys-baby_600x319Et ungt ektepar flytter inn i en gammel leilighet og oppdager at de har et hyggelig gammelt ektepar som naboer. Men da Rosemary, på litt mystisk vis blir gravid begynner det gamle ekteparet å bli i overkant hjelpsomme, og det viser seg at de kanskje ikke er så søte som de utgir seg for. Rosemary blir paranoid og gal av frykt for at noe skal skje med det ufødte barnet. Dette er en utrolig kul film på mange måter, men det beste er hvordan filmen er bygget opp. Det starter rolig, men filmen er aldri treg, den bygger seg opp på en slik måte at Rosemarys paranoia smittet over på meg. Til tider er den ganske ekkel, men uten så mye blod og gørr, den er bare creepy. Filmen ligger på HBO nordic.

10. The Call

THE CALLJordan Turner jobber på 911-sentralen og får inn en samtale fra en jente som blir bortført. Jenta blir ikke reddet, noe Jordan tar tungt. Et år senere ringer det igjen inn en jente som har blitt bortført. Jordan blir besatt av å redde denne jenta og ta morderen fra året før. Sjangermessig er dette det jeg vil kalle en klassisk thriller. Det er ikke en stor film, men jeg syntes den var veldig spennende. Liker du serier som for eksempel Criminal Minds er dette absolutt opp din gate. Perfekt thriller, som gir deg akkurat det du forventer av en sånn film, og det kan være litt deilig noen ganger. Noe som ikke er så realistisk er Halle Berrys hårfrisyre. Filmen ligger på Viaplay.

 


Charlize Theron

Charlize Theron er egentlig ikke en skuespiller jeg har forbundet med kvalitetsfilm og tenkte aldri over henne som noen interessant skuespiller (til tross for at jeg så Monsterfor mange år siden). Men etter å ha sett en del filmer med henne de siste årene må jeg si jeg synes dama er ganske kul, og en skuespiller som er god til å formidle sterke følelser på en nedspilt måte. Her er fire filmer med Charlize Theron jeg liker og anbefaler.

The Burning Plain

burningPlainDen første filmen jeg ble fasinert av Theron var The Burning Plain (2008). Filmen er skrevet og ressigert av Guillermo Arragia som har skrevet blandt annet Babel og Amores Perros (Elskede kjøtere), begge filmer med flere historier som på en eller annen måte henger sammen. The Burning Plain forteller også flere historier som knyttes sammen, selv om de skilles av tid og sted. Jeg har ikke lyst til å si formye om hvordan de forskjellige historiene henger sammen, for historien er bygget opp på en måte hvor dette vises best ved å se filmen (selv om man ikke får en «ahh, er det sånn det henger sammen»-følelse). Man kan dele opp filmen på flere måter, men for meg føltes det som tre historier som ble fortalt. Den ene handler om Gina (Kim Bassinger) og datteren Mariana (Jennifer Lawrence) som bor i New Mexico. De har et anspent forhold, og deres historie handler om deres søken etter å høre til i en kaotisk verden og familie. Så er det Maria som bor sammen med faren sin i Mexico. Etter en ulykke begynner de å lete etter Marias mor. Den siste historien, som skiller seg mest fra de to andre, handler om Sylvia (Theron). Hun bor i Oregon og jobber som hovmester på en resturant. Hun har en fortid som plager henne, og som hun ikke kan gi slipp på.

Alle historiene er sterke historier, men jeg ble mest fasinert av Therons karakter Sylvia. De andre historiene kan still-of-charlize-theron-in-the-burning-plain-(2008)-large-picturesammenlignes med landskapsmalerier hvor flere personer deltar som hovedpersoner i fortellingen. Sylvias historie er til dels mer som et portrett, og igjen tiltrekkes jeg av Therons evne til å lavmelt uttrykke sterke følelser. Den mørke stemningen i hennes historie forsterkes og skiller seg fra de andre historiene, mye på grunn av det grå været i Portland. (Filmen ligger på Viaplay og Cmore play)

Monster

monsterEtter at jeg så denne fikk jeg lyst til å se Monster på nytt. Monster er, for de som ikke kjenner den filmen, basert på seriemorderen Aileen Wuornos, som i 2002 ble henrettet for å ha drept og ranet flere menn i forbindelse med at hun var prostituert. Filmen tar for seg en 9 månders periode før Aileen blir arrestert.  Det er en sterk historie om et menneske som desperat forsøker å passe inn og overleve. Aileen blir voldtatt og nesten drept av en kunde og ender med å skyte han i selvforsvar. Dette er utløseren som gjør at Aileen begynner å rane og drepe kundene sine. I Monster viser Charlize Theron seg å være en veldig god metodeskuespiller, noe hun og vant Oscar for. Theron portreterer Aileen som et helt menneske, langt fra et monster. Noen av de mest rørende øyeblikkene er når Aileens sårbarhet trer frem gjennom Therons fantastiske kroppsspråk. Selv om vi ikke får vite så mye om Aileens fortid i denne filmen, viser Therons Aileen oss med alt hun gjør og sier, at det ligger en vond fortid som bakteppe for alt som skjer. Jeg anbefaler og å se dokumentaren Aileen: Life and Death of a Serial Killer i tillegg til å se Monster. (Begge filmene ligger på Netflix.)

In the Valley of Elah

valley_bigIn the Valley of Elah er et krim-drama som handler om en krigsveteran som forsøker å finne ut hva som har skjedd, da sønnen hans blir meldt savnet etter at han har kommet hjem fra et 18 måneders opphold i Irak. Hank Deerfield (Tommy Lee Jones) blir informert om at sønnen hans er savnet og reiser til militærbasen for å se om han kan finne sønnen sin. Da et forbrent lik blir funnet partert starter etterforskningen, som blir en sak mellom det lokale politiet og militæret. Det virker som militæret forsøker så skjule noe, og det lokale politiet holder seg unna saken. Men da Deerfield bestemmer seg for selv å etterforske, og får han hjelp av politietterforskeren Emily Sanders (Theron). Sanders er ikke godt likt av sine kolleger, de ser ned på henne, og hun setter seg i en vanskelig situasjon ved å etterforske denne saken. Dette er et lavmælt mysterie og en film jeg likte godt. Forholdet mellom Sanders og Deerfield er like interessant som mysteriet de skal løse. Igjen leverer Theron en god rolletolkning som var med å gi meg en god filmopplevelse.

Young Adult

young-adult-2011Da jeg så traileren til Young Adult trodde jeg det var en ren komedie, mens det viste seg å være en ganske trist film om et deprimert menneske. Mavis Gary (Theron) er forfatter av en bokserie i sjangeren ‘young adult’ og lever et tilsynelatende intetsigende, men ‘kult’ liv i storbyen. En dag får hun en mail fra en high school kjæreste om at han har fått barn. Det er en fellesmail, men hun tar dette som et hint om at hun bør komme å redde han fra et kjedelig familieliv, og reiser tilbake til hjemmbyen for å vinne han tilbake. Mavis er en ganske komisk karakter på den måten at hun mangler all selvinnsikt. Men selv om hun ikke skjønner det selv, ser vi at hun er er sterkt deprimert og desillusjonert. Det oppstår derfor en del komiske eller ubehagelige situasjoner, spørs hvordan man velger å se det. Theron gjør et godt portrett av en person som til en viss grad klarer å skjule depresjonen, for seg selv og andre, ved å spille på ytre verdier som utseende og karriere. (Kan leies på flere filmtjenester)

 


Planet of the Apes

En film jeg gleder meg til, som kommer nå i sommer er Dawn of the Planet of the Apes! Kan ikke helt forklare hvorfor, men synes disse apefilmene er særdeles underholdende. Jeg så den nye filmplakaten i går, og i glede over hvor kul jeg synes den var, måtte jeg hive sammen et raskt innlegg om dette spennende si-fi-universet.

dawn_of_apes_teaser_poster

 

Det starter med Planet of the Apes fra 1968. Noen astronauter krasjlander på en planet i fremtiden, hvor apene er den ledende arten, de er intelligente og kan snakke. Menneskene blir behandlet som dyr og holdt i fangeskap, og blant apene eksisterer et tydelig kastesystem basert på hvilken type ape man er, sjimpanse, gorilla, orangutang osv. George Taylor (Charlton Heston), kaptein fra det krasjlandede skipet, blir tatt til fange av apene, og han blir skadet i halsen slik at stemmen hans forsvinner. Han får derfor ikke kommunisere med apene.

planet of the apes

Etter hvert får han sympati fra en kvinnelig apelege, som undersøker og forsker på menneskene. Da starter kampen for å bevise at han kommer fra fortiden og at menneskene også er en intelligent art. Jeg liker veldig godt hvordan alt er snudd på hodet og at jeg ser på apene som de slemme, mens vi mennesker gjør det samme (nesten) i dag mot mange forskjellige dyr. Det er et veldig interessant si-fi univers og en spennende film, selv om det ikke er så mye action. Til forskjell fra 2001 versjonen så er det historien og skuespilleren som bærer denne filmen.

planet of the apes2Så er det Planet of the Apes fra 2001 (mellom her er det laget ganske mange Planet of the Apes-filmer og en tv-serie, disse har jeg ikke sett). Jeg synes denne er like kul, selv om den ikke er kjent for å være så bra. Og som nevnt skjønner jeg kritikken, sett opp mot 1968-versjonen. På IMDb har filmen fra 1968 fått 8 av 10 stjerner, men denne, fra 2001, har fått 5.7 av 10…. Anyways, jeg liker den! Her er historien litt annerledes. En astronaut, Leo må nødlande på en planet som ledes av intelligente og pratende aper som holder mennesker som slaver. Og disse apene HATER mennesker. Leo får etter hvert med seg noen mennesker og en ape som har sympati med menneskene, til å stå i mot hærføreren Thade. De må forbi den forbudte sone, og nå apenes hellige tempel før Thade og hans hær! Kanskje litt småtynn og lite dyp historie i denne versjonen, og ikke alle karakterene er like gode (har ingenting til overs for Helena Bonham Carters rolletolkning i denne filmen….), men det er gøy for det. Det er masse fine kostymer og effekter som gjør denne apeplaneten mer ekte (….enn det ser ut i den første filmen). Jeg har og en weak spot for Marky Mark og Paul Giamatti som begge er med i denne filmen, så det kan kanskje spille inn.

Rise of the Planet of the Apes (2011) hadde jeg i utgangspunktet null tro på,  så jeg så den ikke før i fjor. Men for en positiv overraskelse! syntes den var utrolig kul! Selvfølgelig enda bedre effekter, men og en bedre historie enn filmen fra 2001. Dette er en prequel som forteller en historie fra ”i dag” og vi får se hvordan apeplaneten oppsto. I en Ceaser-in-Rise-of-the-Planet-of-the-Apesforskningslab som gjør tester på sjimpanser, har de funnet opp et middel som kan hjelpe hjernen å reparere seg selv. Medisinen er ment for pasienter med for eksempel Alzheimers. Will Rodman (Franco) som jobber i laboratoriet og har en far med Alzheimer, er personlig investert i at denne medisinen skal bli testet og godkjent. Etter en ulykke i laboratoriet, som gjør at arbeidet med medisinen blir avsluttet, tar han med seg hjem en sjimpansebaby som har blitt utsatt for testing av denne medisinen. Han kaller apen for Cæsar (Serkis), og etter hvert som apen blir eldre viser det seg at den blir mer og mer intelligent. Men det blir og en større utfordring å holde apen skjult i et tett bebodd nabolag. Denne filmen er megagøy, og her heier jeg på apene, selv om jeg vet hvordan det vil bli i fremtiden….

De to første filmene ligger på Netflix, og Rise of the planet of the Apes ligger på Viaplay. Den siste kommer på kino 18.juli i Norge.

 


‘Heart of Midnight’ og en del andre obskure B-filmer

Jeg har en soft spot for litt obskure B-filmer, og filmkanalen Showtime Scandinavia har vært en god leverandør av dette. Men de siste årene så har sendeskjema vært litt annerledes og kjedelig, og jeg savner muligheten for å ramle innom rare, mørke filmer fra 80- og 90-tallet. Kvaliteten på disse filmene er selvfølgelig varierende, men noen av dem var så fasinerende at de har blitt hengende igjen hos meg.

Heart of Midnight

MV5BNzI0ODY3NTYyMl5BMl5BanBnXkFtZTcwNDc4MjI0NA@@._V1_SX214_Jennifer Jason Leigh er en god pekepinn for meg på om det er en film jeg vil se. Hun er ofte å finne i litt sære roller i obskure B-filmer, og jeg synes hun er veldig kul. I Heart of Midnight spiller hun Carol som arver en fjern onkel. Han har etterlatt henne en nattkubb som er under oppussing. Vi får vite at Carol tidligere har slitt med psyken og er bare et tilbakefall unna å rakne fullstendig, men orker ikke lengre å bo sammen med moren. Hun bestemmer seg derfor for å fortsette oppussingen av nattklubben og flytter inn i en leilighet over klubben.

Når hun ankommer «the Midnight», som klubben heter, møter hun på noen håndtverkere som virker litt rare. Alt med det stedet virker ganske rart, i overetasjen er det en lang rød gang med mange dører. Carol har bare nøkler som åpner døren inn til leiligheten. Carol er og litt rar, vi ser henne snakke med seg selv, eller en annen innbilt person. Plutselig dukker det opp enda et nøkkelsett som går til de andre dørene i overetasjen, og det ser ut som onkelen har drevet en slags sex-klubb med forskjellige rom til forskjellige fetisjer. Mens vlcsnap-12915739Carol går fra rom til rom er soundtracket foruroligende musikk og vi hører lyder eller stemmer som kan passe til det som har foregått i de forskjellige rommene. Gangen ender med et S&M-rom hvor han fra American Horror Story sitter i et hjørne. Egentlig ganske creepy. Hele filmen er creepy. Den er det jeg vil kalle surrealistisk skrekk blandet med psykologisk thriller, og jeg synes den er ganske skummel og ekkel. Det skjer en del ting som tilsier at det spøker i leiligheten eller at det er noen andre der, et rødt eple dukker opp i kjøleskapet, dører åpnes av seg selv. Men Carol er jo ikke helt stabil så vi er ikke sikre på om det er noe hun innbiller seg eller ikke.

MV5BMTg0MjY0MzEzNF5BMl5BanBnXkFtZTcwNTc4MjI0NA@@._V1_SX640_SY720_En kveld hun står og danser i leiligheten, blir hun sett i vinduet av tre karer som sitter på gata og drikker. De tar dette som en invitasjon, tar seg inn i klubben og to av dem voldtar Carol. Den tredje hjelper henne med å komme unna, hun får satt på alarmen og politiet ankommer, fult kaos. Carol får hjelp av en dame fra et krisesenter etter hendelsen, og forteller henne at hun siden hun var liten har hatt problemer med at folk tar på henne. En gang kloret hun opp kjæresten sin når han tok på henne, og i etterkant ble hun hysterisk døv. Det blir selvfølgelig ikke noe lettere å være alene i den lugubre klubben etter voldtekten. Hun begynner å se syner, et stor øye sprenger seg igjennom døren til soverommet og vannsengen er fylt med øyeepler. En politimann dukker opp for å undersøke åstedet for voldtekten, men han virker mer interessert i å kikke innom alle de forskjellige fetisjrommene, og prøver seg litt på Carol. Innimellom kommer det flash back til minner Carol har om onkelen, hvor han vifter med et rødt eple (lik det som dukket opp i kjøleskapet).

MV5BNjcxNDg2MTgwNl5BMl5BanBnXkFtZTcwMzc4MjI0NA@@._V1_SX640_SY720_Til nå i filmen har det skjedd en del rare greier, og rarere og sjukere blir det. Det blir tydelig at onkelen ikke bare var en klubbeier. I de forskjellige rommene i overetasjen er det flere TVer som står på hele tiden, og det ene rommet er fult av videofilmer. Vi får se litt av det som er på noen av filmene, og noe av det er filmet i overetasjen av klubben. Det skjer ikke noe konkret ekkelt i det lille vi får se, men vi får følelsen av at det er noe som ikke er helt som det skal, og at onkelen ikke var helt god i hodet. Den ekle stemningen forsterkes av de røde gangene i overetasjen, og i stedet for at skjermen blir svart i sceneskifter blir den rød. Filmen ligger i sin helhet på youtube, så den som gidder kan jo se den der.

Class of 1984

classof1984_01_keyartClass of 1984 (1982) er egentlig en helt forferdelig film, både det som skjer og kvaliteten. Men jeg har allikevel sett den to ganger for jeg syns den er så dårlig at den er gøy å se. Jeg så ikke denne på Showtime, men de sendte den der flere ganger. Etter at jeg så den første gang syntes jeg den var såpass komisk at jeg kjøpte den og fikk søsteren min til å se den. Hun ble dritsur og kastet DVD coveret gjennom rommet da den var ferdig. Hun setter ikke like stor pris på sære drittfilmer som det jeg gjør. Tror hun hadde blitt ganske sur om jeg for eksempel hadde fått henne til å se Heart of Midnight. Jeg synes Class of 1984 er ganske underholdende og anbefaler å ta en titt om du liker å se litt under middels bra filmer som er litt annerledes. Man får bland annet se en smålubben Michael J. Fox som korpsnerd. images

Filmen handler som læreren Andrew Norris som begynner som musikklærer på en «inner city» skole. En problemskole hvor elevene må gå igjennom metalldetektorer når de skal inn på skolen og salg av narkotika foregår ganske åpenlyst. Andrew blir sjokkert over det som skjer, men de andre lærerne ønsker ikke å blande seg, de virker redde. Det er tydelig at det er en gjeng, ledet av Peter Stegman, som styrer det meste på skolen og narkotikasalget i byen. Hverken lærere, foreldre eller politiet gjør noe med dette. images3Andrew bestemmer seg for å sette en stopper for disse pøblene, en enmannskamp mot kriminelle drittunger. Dette kommer han til å angre på. Det viser seg at Peter Stegman er en psykopat som ikke lar seg stoppe. (Nå kommer jeg til å spolie hvordan filmen ender, man kan lett se filmen for det, det er ikke noen stor tvist eller mysterie som løses, selv om det tar helt av!) Som hevn for at Andrew blander seg med hvordan Peter og gjengen hans styrer skolen, voldtar han (og dreper? jeg husker ikke) Andrews kone. Da mister Andrew det helt og filmen ender i en ganske drøy hevntokt hvor Andrew tar livet av Peter vennene hans.

Knight Moves

KnightMovesNår man snakker om B-filmer fra 80- og 90-tallet kommer man ikke utenom Christopher Lambert fra bland annet Highlander. Highlander gikk ofte på Showtime, men den filmen har mange sett, så jeg ønsker å ta for meg sjakk-thrilleren Knight Moves fra 1992. Peter Sanderson er en sjakkmester som skal spille i en stor sjakkturnering. Midt oppi dette blir kjæresten hans funnet drept og Sanderson blir raskt mistenkt. Dette gir seg når morderen ringer Sanderson og ber han om å spille spillet og løse saken. Han begynner å samarbeide med politiet og en psykolog for å ta morderen. Men mordene fortsetter og Sanderson er ikke utenfor mistanke allikevel! Sjakk og spill er selvfølgelig stikkord her i forhold til løsningen på hvem morderen er og hvor neste mord vil ta sted.

MSDKNMO EC006Jeg syntes det var en ganske spennende thriller, kanskje litt forutsigbar, men jeg likte den. Alt er så dramatisk, mørkt og litt teit. I tillegg underholdes jeg av det alvorlige uttrykket til Lambert sammen med det at det ser ut som han har løsnese.

Noe av det jeg og liker med filmer som denne er taglines. Denne har tre fine som sier alt og ingenting om denne filmen:

– In a game of life and death… one wrong move could be his last…

– It started as a game. It turned into a battle. Then, it went out of control.

– When genius becomes twisted…Murder becomes the ultimate game

Bad Influence

BadInfluence2Bad Influence fra 1990, handler om den veike japperen Michael (James Spader) som blir reddet av kjekkasen Alex (Rob Lowe) etter han blir angrepet av en fyr på en bar. Alex forsvinner, men dukker opp senere på kvelden, og de går ut på en klubb sammen. Alex er Michaels rake motsetning, men klarer å bli venn med Michael, og i løpet av et par dager har han snudd Miachaels liv på hode. Tidvis kan forholdet mellom Michael og Alex minne litt om Fight Club og Tyler Durden. Alex finner på en del saker setter Michael i vanskelige situasjoner og presser han ut av sine kjedelige rutiner og inn i en spennende, men farlig verden. Forskjellen er at Alex er en ekte person, selv om man til tider kan lure på om han er ekte. Men det er han, og han er en farlig sosiopat og som nyter å se hvordan Michaels liv sakte men sikkert rakner. 80-talls estetikken, mystikken og musikken gjør selvfølgelig filmen ekstra kul.

 

 


Mumblecore

Det har vært litt stille på bloggen her det siste året, men det betyr ikke at jeg ikke har pløyd meg igjennom en del filmer. Sommeren 2013 fikk jeg en hang up på mumblecorfilmer, som er det er det jeg ville kalle små, men gode filmer. På en naturalistisk måte skildrer de de små tingene i livet, som ofte viser seg å være de store tingene. Fokuset på dialog og måten historien fortelles på er det som fanger min interesse.

Your Sister’s Sister

Det hele startet med at jeg så Your Sister’s Sister fra 2011. Denne filmen er egentlig ikke en av de mest typiske mumblecorefilmene, men det er et enkelt plott, få karakterer, og den naturalistiske dialogen er i sentrum. Alle ting som kjennetegner mumblecore. I tillegg er den laget av Lynn Shelton, som er et navn forbundet med mumblecore og amerikansk independent film.

Filmen handler om Jack, som sliter med brorens død. Hans venninne Iris (som var brorens kjæreste) mener han bør ta seg en pause fra hverdagslivet. Hun får overbevist han om å reise bort til en avsidesliggende familiehytte, hvor det viser seg at søsteren hennes, Hannah, allerede er. Hannah og Jack blir kjent over en flaske med whisky, en fyllekule som viser seg å sette i gang et trekantdrama da Iris dukker opp på hytta dagen etter.your-sister-s-sister03

Bortsett fra de første minuttene i filmen, som utspiller seg på en fest/minnestund for broren til Jack, er det i hovedsak kun tre personer i denne filmen, Jack, Iris og Hannah. Og det er dialogen og kjemien mellom dem som ER denne filmen. Det at de er på en avsidesliggende hytte gjør at det føles sansynlig og naturlig at det ikke er andre ”forstyrrende” karakterer med. Det fysiske rommet er for det meste begrenset til en hytte hvor det ikke er så lett å gjemme seg for hverandre. Dialogen og kjemien må være god og naturalistisk for å bære en slik film, og det er den. Det er en av de beste filmene jeg så i 2013

Lynn Shelton, som har skrevet og regissert Your Sister’s Sister og Mark Dupass (som spiller Jack) er begge navn som knyttes til mumblecorebevegelsen. Så etter at jeg hadde sett denne begynte jeg å lete litt rundt etter flere filmer i samme sjanger og fant mange fine filmer. Jeg skal skrive litt om noen av dem.

Annerledes rom-kom med Greta Gerwig

Hannah takes the stairs er en av de første filmene Greta Gerwig dukker opp i. Filmen er og en av Joe Swanbergs første filmer, et kjent navn innenfor amerikansk independentfilm, både som skuespiller og filmskaper. Dette er en mer typisk mumblecorefilm. Budsjettet er tydelig lavt og dialogen er naturalistisk. Man merker at det er en del improvisasjon, uten at det er en dårlig ting, det gir mer autentisitet til fiksjonsuniverset og historien som fortelles.

hannahtakesthestairs-4

Historien er satt til en varm sommer i Chicago, Hannah har akkurat gått ut av college, og jobber som praktikant i et produksjonsselskap. Hun er sammen med Mike (Mark Duplass), men forelsker seg lett, og blir like fort lei av mennene hun forelsker seg i, blant annet hennes to mannlige kolleger. Dette skaper naturligvis den del kleine situasjoner. Jeg synes Greta Gerwig er veldig god i denne filmen. Hun har en evne til å gjøre kleine samtaler mindre kleine, ved å fremføre dialogen så naturalistisk at man til tider kan føle at det man ser er ekte. Ekteheten fremheves og av det lave budsjettet, ingen sminke, filter eller lyd lagt på i ettertid (mulig det er et soundtrack over noen steder, men dialogen og andre lyder er tatt opp som de er i det rommet de er i). Annerledes er et ord jeg synes karakteriserer de fleste av Greta Gerwigs roller, og dette er en film for de som vil se en litt annerledes rom-kom.

Quiet City

Hannah takes the stairs så jeg på MUBI, som i fjor sommer hadde ganske mange mumblecore filmer liggende ute, og  flere av dem kom tilbake nå i januar. En av de andre filmene som var tilgjengelig på MUBI var Quiet City av Aaron Katz. Filmen handler om Jaime som kommer fra Atlanta til Brooklyn for første gang, for å besøke venninnen Samantha. Samantha dukker aldri opp der de skulle møtes og tar ikke telefonen, men Jaime møter Charlie, en fremmed som hun ender opp å tilbringe det neste døgnet med.

quiet_cityEt tilfeldig møte, usikkerhet, et nytt vennskap, gryende romantikk, alt dette skildres på en naturalistisk og usentimental måte, noe jeg synes er forfriskende. Og det er som sagt det jeg liker så godt med disse filmene, i tilegg til at det er fine historier som fortelles, er det følelsen av autensitet uten at det beveger seg over i mockumentary, som fascinerer meg.

Gode løgner

Mumblecore defineres som en undersjanger av amerikansk independentfilm.  Det  som karakteriser mublecore er lavt budsjett, improvisasjon, amatørskuespillere og naturalistisk dialog. Men innenfor mumblecore er det store forskjeller, de nyere filmene har oftere med kjente skuespillere (som Your Sister’s Sister) og går kanskje litt bort fra det som kjennetegner de første mublecore filmene. Felles for de tre filmene jeg har skrevet om over, er at det fysiske fiksjonsuniverset er mindre, rommene og stedene som presenteres for oss er minimert til det absolutt nødvendige. Det er veldig få statister eller biroller, alle karakterene, har en tydelig plass i historien som hjelper historien fremover. Sjelden presenteres rommet eller stedet hvor karakterene befinner seg. I filmen Hannah takes the stairs forstår vi i en scene at de er på jobb, kun ut i fra dialogen og deler av interiøret i bakgunnen. Kontorbygningen vises aldri fra utsiden, vi ser heller ikke hvordan kontorlokalene ser ut, vi blir gitt detaljer av kontoret som kun er et bakteppe for dialogen som driver historien fremover. Vi må selv skape bilder av helheten til det universet vi er i. Jeg vil si at filmene er som gode løgner, de har bare nødvendige detaljer, som gjør at filmen blir troverdig på en annen måte enn en typisk Hollywoodfilm hvor alle detaljene blir vist frem og forklart. Det er ekteheten og nærheten til karakterene og dialogen i mumblecore jeg synes er så fascinerende og gøy.

Andre mumblecorefilmer jeg anbefaler:

Humpday

Baghead

Nobody Walks

Og to filmer jeg liker godt, som i ettertid har blitt karakterisert som mumblecore, er Before Sunrise med Ethan Hawke og Julie Deply, og Jim Jarmusch’ Stranger than Paradise.


Laurence Anyways

Den siste filmen til Xavier Dolan, «Laurence Anyways» (2012), var den andre filmen jeg så på OIFF. På grunn av at Spring Breakers, som jeg så rett før, var litt forsinket, begynte denne ganske rett etter på. Det passet egentlig ikke så godt i og med jeg ikke hadde landet helt etter Spring Breakers(les mer om den her). Men Laurence Anyways var en helt fantastisk film så den trakk meg fort inn i sitt univers.

Laurence Anyways handler om Laurence og Fred (Fredreique), som er veldig forelsket, og er kanskje det man kan kalle et moderne kjærestepar sent på 80-tallet i Montreal. Da Laurence foreller Fred at han hele livet har fortrengt den han egentlig er, en kvinne, og at han nå må leve siste del av livet sitt som kvinne, kompliseres naturligvis forholdet. Historien går over en 10 års periode, fra 1989-1999 og beskriver forholdet mellom Laurence og Fred. Melvil Poupaud gjør en god rolle som Laurence, men like godt, om ikke bedre er Suzanne Clemént som Fred. Det er Freds frykt og kamp med å godta og forstå at den mannen hun elsker ikke er en mann, som for meg er den sterkeste delen av historien.

Laurence Anyways er en lang film, 2 timer og 48 minutter, men veldig lite i filmen føles overflødig. Den er så lang den må være for å fortelle denne historien. Det at handlingen er satt til et spesielt tiår og at vi hele tiden informeres om hvilket år det er, eller hvor mange måneder som har gått, er detaljer som gir fortellingen en ramme som er god å ha for oss som seere. Selv om Dolan bruker mange virkemidler som går utenfor det realistiske i historien, for eksempel scener som minner om musikkvideoer eller ren kunstfilm, er det viktigste i denne filmen å fortelle Laurence og Freds historie.

De mange virkemidlene Dolan bruker, som på en måte går utenfor den konkrete eller realistiske historien, understreker alltid følelser hos en karakter, eller andre deler av historien. Vi rives ut av realismen, og inn i et alternativt univers, og det er som om at karakterenes følelser spilles ut. En fantastisk scene er når Laurence og Fred forenes og de i sakte film går nedover gaten, Moderats ‘A new error‘ (sangen som brukes i traileren), elektronisk pumpende musikk, spilles mens det daler klesplagg ned fra himmelen. Balansen mellom realisme og kunstfilm er behagelig og oppfriskende, og man suges inn i karakterenes følelser på en annen måte enn man er vant til.

Jeg kan ikke fransk, men vet at de bruker kjønn på flere ord enn vi gjør på norsk, og for Laurence som bytter kjønn blir det veldig tydelig på fransk om folk henvisert til henne som en mann eller kvinne (tekstingen var god så jeg fikk med meg dette selv om jeg som sagt ikke kan fransk). Gjennom hele filmen går det en dialog mellom Laurence og en annen kvinne over mange av scenene. Ikke før vi kommer mot slutten i 1999 får vi se dialogen da den tar sted. Dette gjør at vi vet ting om Laurence, før hun selv vet det, og det gir et ekstra nivå til historien.

Da filmen var ferdig tok det noen sekunder før jeg fikk samlet meg. For det er en sterk kjærlighetshistorie fortalt på en fantastisk måte, og filmen gir ikke slipp på deg med en gang. Jeg så Dolans film ”Heartbeats” (2012) for et par år siden, og jeg hadde samme følelse da den filmen var ferdig.  Det er tydelig at Dolan har funnet sitt formspråk, og jeg liker det veldig godt. Jeg må få tak på hans første film, og er spent på hans neste, som i følge IMDb jobbes med nå.

Trailer Laurance Anyways